I dette foredraget forteller Tommy Sørbø blant annet om hva som skjedde da han som sekstenåring skulle tegne akt for første gang, og hans pubertale iver frontkolliderte med modernismens krav til abstraksjon. Et krav som har å gjøre med Immanuel Kants estetikk. Ellers var et hvert kunstverk før modernismen en løgn i den forstand at det ikke er identisk med sitt motiv. Modernismen gjorde dette til et etisk problem, og forkastet illusjonistiske effekter som for eksempel sentralperspektivet. Poenget var «å holder flaten» og fortelle om hvilke teknikker, materialer og prosedyrer verket til en hver tid var et resultat av, fordi skjønnhet og etterlikning var erstattet av sannhet og autentisitet som kunstens mål. Den tradisjonelle illusjonismen ble etter hvert sett på som en form for tryllekunst, noe folkelig og glorete som det gjaldt å holde unna høykulturen, helt til pop kunsten på 1960-tallet eller postmodernismen på 1980-tallet. Men også reaksjonen på autentisitetskravet til modernistene hadde mange ufrivillig komiske utslag, som for eksempel dette: Ett år lager Andy Warhol colareklamer og suppeboksreklamer som reklametegner. Det tjener han noen hundre dollar på. Noen år etter maler han de samme reklamene som han selger til museer og blir styrtrik av. Hva er egentlig forskjellen på verkene?
Kragerø biograf torsdag 7. juni. Foredraget er annen del av arrangementet som begynner kl 18:00