Øyvind Rabbås (1958) er professor i filosofi, UiO. Han er Mag.art. i filosofi fra UiO (1988) og PhD i filosofi fra Princeton University (1996). Rabbås forskningskompetanse ligger i antikkens filosofi, primært Platon og Aristoteles. Systematisk har han arbeidet med etikk, men også med metodologiske og metafysiske problemstillinger. Han har imidlertid også en generell interesse for filosofihistorie, og vil fremheve Kant og Wittgenstein som filosofer han er særlig opptatt av. Han anser det som svært fruktbart å bedrive filosofi i skjæringspunktet mellom det historiske og det systematiske, og er skeptisk til et klart skille mellom de to. I doktoravhandlingen var han opptatt av metodologiske aspekter ved filosofie den Sokrates vi møter i Platons «tidlige» dialoger, knyttet til spørsmålet etter definisjoner av sentrale etiske begreper. I det senere han han blitt mer interessert i etikk og moralpsykologi hos Platon og Aristoteles, sentrert rundt begrepet eudaimonia (‘lykke’). Også her er det naturlig for ham å relatere temaene til moderne debatter.
Øyvind Rabbås holder foredraget «Lystig, ja, men ikke lykkelig».