– Justismord skjer mye oftere enn folk tror. Og internasjonalt press er en stor utfordring i saker der poltikk blir viktigere enn rettferdighet, sier Brynjulf Risnes.

– Et urettferdig rettssystem?

– Rettferdighet i rettsapparatet taper ofte i konkurransen med andre interesser. Det kan være som følge av kynisk, internasjonal politikk og i andre, ulike arenaer. Justismord skjer mye oftere enn folk tror – også i Norge!

Det sier advokat Brynjulf Risnes. Han jobber hos Matrix Advokater i Oslo og har møterett for Høyesterett. Han har tidligere jobbet ved NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt – og er ekspert på Russland/Sovjetunionen og snakker flytende russisk.

– Temaet ditt under årets festival er «Når rettferdighet er umulig – om rettens utilstrekkelighet»?

– Jeg vil å ta utgangspunkt i egen praksis som advokat og saker jeg har vært opptatt av, sier Risnes og nevner Baneheia-saken og Julian Assange som stikkord. Og Palestina og Ukraina.

– Rettferdighetsforståelsen blir gjerne overkjørt i retten. Storpolitikk og ren menneskelig svikt kan være årsaker. For å sette det på spissen: Vi har for stor tiltro til vårt eget rettssystem, sier advokaten.

– Det virker ganske nedslående?

«BEKREFTELSESFELLEN»

– Ja, men tilfeldigheter, synsing og følelser spiller en stor rolle i rettssalen. Vi blir veldig overrasket når vi leser om Birgitte Tengs-saken. Da glemmer vi at dette er faktisk bare toppen av et isfjell!

– Det er ganske kraftig kost du kommer med?

– Enkelte saker får veldig stor oppmerksomhet, men justismord skjer ofte i Norge. Det kan mange forsvarsadvokater bekrefte. Alle, nesten uten unntak, mener de har opplevd justismord viser undersøkelser, sier Risnes som nå hovedsakelig jobber som forsvarsadvokat.

– Hvordan oppleves det hvis du selv er overbevist om at din klient er skyldig, men du må likevel prosedere du på at vedkommende er uskyldig?

– Da går man over i en mer teknisk rolle. «Bekreftelsesfellen» er mye omtalt i de store justismord-sakene, altså at etterforskerne henger seg opp i én side av en sak og får teorien sin «bekreftet» i mange andre sider av saken. Da ser de veldig tydelig momentene som støtter deres teori. Og overser argumentene mot. I Baneheia gjaldt det for eksempel både DNA og mobiltelefonlogger. Paradoksalt nok er en forsvarsadvokats jobb at man skal gå i «bekreftelsesfellen». Vi skal fremheve argumenter som peker motsatt vei.

– Føler du det som et dilemma?

FOLK HAR KLOKKERTRO…

– Ikke som et stort dilemma. Vi skal lete etter argumenter som taler til vår klients fordel, understreker forsvarsadvokaten som er mer opptatt av at uskyldige dømmes enn at skyldige går fri:

– Vi har den berømte «scenen» i Fasting Torgersen-saken der hans forsvarer, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, hoppet over skranken og skrek: «Dette er et justismord!». Det er sjelden advokater gjør det så billedlig, men de fleste advokater har opplevd justismord. Dette er noe jeg skal snakke om, sier Risnes.

– Hva må til for å hindre justismord?

– Det handler om rekruttering til politi og domstoler. Stortingspresident Carl Joachim Hambro sa i sin tid at «Grunnloven er for viktig til å overlates til jurister». Det kunne man nok sagt om andre deler av rettssystemet også, smiler Brynjulf Risnes.

For en tid siden ble jurysystemet avskaffet i Norge – og dermed prinsippet om at vi skal bli «dømt av likemenn». Risnes er usikker på hvorvidt det var riktig eller ei:

PINOCHET OG ASSANGE
– Jeg mener vi bør bringe inn mer av annen ekspertise enn bare jurister og politietterforskere. Straffesaker består i all hovedsak ikke av juss, men av fakta. Det er ikke sikkert juristene er bedre enn andre til å bedømme fakta, sier Risnes.

I Kragerø skal Risnes fokusere på uretten i rettsapparatet, og særlig to personers skjebne:

– General Augosto Pinochet var en brutal diktator i Chile og ansvarlig for drap på utallige mennesker. Han ble arrestert i London i 1989. Julian Assange, grunnleggeren av WikiLeaks, har brutt amerikansk lov om taushetsplikt. Pinochet får reise hjem i all stillhet, mens Assange sitter bom fast fordi USA setter foten ned i saken.

– Kan det kalles rettferdighet?, spør Brynjulf Risnes.

Thor A. Nagell
Programkomitéen og pressegruppa På Kanten.